Østrengsaken er ingen seier for Fagforbundet

Fredag 1. juli falt det dom i den mye medieomtalte saken tidligere leder i Gamle Oslo Fagforening, Haide Østreng, anla mot ledelsen i Norsk Kommuneforbund, Oslo. Saken dreier seg om avsettelsen av Østreng som fagforeningsleder i januar 2003, og hennes krav om erstatning og oppreising for måten NKF, Oslo – og seinere Fagforbundet Oslo – har behandlet henne på. Aftenposten omtaler saken i dag.

Fredag la Fagforbundet ut en liten artikkel på sin nettside i sakens anledning. Her omtales dommen nærmest som en seier for forbundet – fordi, som det heter, "Østreng er (...) tilkjent en meget beskjeden erstatning på 10.000 kroner på grunn av forbundets saksbehandling.” Nærmest skadefryd slås det videre fast at Østreng ikke ble tilkjent å få sine saksomkostninger dekket, noe som i følge nettsiden ”betyr at Østreng selv sitter igjen med saksomkostninger på rundt 300.000 kroner.”

Hva er dette for slags pinlig reaksjon fra Fagforbundet? Det er ikke vakkert når det steinrike gigantforbundet tar seg råd til å hovere over at en av forbundets tidligere tillitsvalgte nå etter all sannsynlighet er økonomisk ruin på en sak hun har følt seg nødt til å reise mot det. Østrengsaken er blitt en riktig ekkel sak for forbundet, og faktum er at den har påført oss mye negativ reklame i de to og et halvt årene den har pågått.

I en slik situasjon framstår det som lite klokt å skryte av at forbundet ikke dømmes på alle punkter. Forbundet er faktisk blitt dømt for ærekrenkelse og slett saksbehandling. I en slik situasjon hadde det vært langt lurere å gå i seg selv, og innrømme at måten ledelsen i NKF, Oslo og seinere Fagforbundet Oslo har taklet en komplisert sak på – som, om man leser dommen, ikke kan kalles annet enn ytterst klønete – bør få konsekvenser for måten tilsvarende konflikter løses i framtida.

Alle som leser domsslutningen vil også se at forbundet er dømt for å ha brutt sine egne vedtekter. Forbundet har til og med innrømmet dette i et brev med tilbud om forlik fra daværende seksjonsleder Geir Mosti fra 26. juni 2003, der det het: ”Fagforbundet vil (…) beklage at Haide S. Østreng er blitt utsatt for store personlige belastninger i forbindelse med striden i Gamle Oslo Fagforening og den måten striden er blitt behandlet på. Det erkjennes at Haide S. Østreng i realiteten ble fratatt muligheten til å fungere som leder av fagforeningen og at dette skjedde på en måte som ikke kan forenes med vedtektene.” I tillegg er altså Fagforbundet nå dømt for saksbehandlingen. Og Fagforbundets nettside underslår setningen som gjør det særs vanskelig å være fornøyd med egen innsats, nemlig der det i siste avsnitt før dommen heter at ”saksøkte (altså Fagforbundet, min anmerkning) har tapt saken fullstendig”.

I et stort forbund som Fagforbundet er det nærmest uungåelig at det fra tid til annen oppstår tvistesaker, ikke minst rundt utøvelsen av den vanskeligste av alle jobber, jobben som lokal fagforeningleder. Man skal derfor vokte seg vel for å ha bastante meninger om forholdene i Gamle Oslo Fagforening, og konfliktene som utløste innblandingen fra forbundets fylkesledelse.

Men dommen i Østrengsaken, og alt denne prosessen har offentliggjort av uryddighet og maktmisbruk i Oslo, bør få forbundsleder Jan Davidsen til å tenke seg grundigere om før han uttaler seg i saken enn det forbundets informasjonsavdeling må ha gjort før den la ut sin omtale av dommen på nettet. I følge Aftenposten har Davidsen gitt seg selv mulighet til dette, ved å forbeholde seg retten til å vente med å kommentere til han har studert dommen.

Vi som er lokale tillitsvalgte i det fylket der denne saken har versert forventer selvfølgelig at fylkesledelsen også leser dommen, og tar lærdom av sine feil.