Ares kritiske blogg

Aktive faglige tillitsvalgte er velferdsstatens fremste garantister

mandag, juni 05, 2006

J-e-g s-a-v-n-e-r N-R-K !


I dag er det fem dager siden streiken i NRK startet. Og jeg sier det rett ut: Jeg har det fælt! Igjen har jeg fått bekreftet at NRK er min kanal - og at jeg ikke liker alternativene!

Én ting er TV. Det går relativt greit, selv om det er ganske trist med TV2. Men RADIO! Som totalt radioavhengig kan jeg ikke klare meg uten kanalene P1, P2 - ja til og med P3 savner jeg. P3-morgen! Men først og fremst; P2. Kanalen for tenkende mennesker. Jeg bare ha "nyhendemorgon" fra 7 til 8 om morran.

I stedet må jeg altså søke meg fram til radiostasjoner jeg ikke klarer å like, som stadig avbrytes av reklame, og der alt høres ut som nærradio - også på helligdagene. Det gjelder de tynne nyhetssendingene, det gjelder når folk skal intervjues - og selvfølgelig: De uungåelige plateplaterne. Det er faktisk slik at man nesten tvinges til å velge suppesøte Klem FM, som har den ene fordelen at det ikke er platepratere der. Bare kjedelig musikk.

Jeg har funnet ut at det minst verste er Kanal 24. NOE der går an. Men ikke mye! Og dessuten: Når jeg denne helga først har lidd meg gjennom et slags portrettintervju med ei sunnmørsdame som har vært på "alle tre polene", det hittil mest seriøse jeg har kunnet finne (selvfølgelig dandert med masse listepop, og med en slags "verditest" med umulige moralske dilemmaer for den unge dama) - så får jeg jaggu det samme intervjuet i reprise neste gang jeg slår på radio'n også.

Og hele tida: Reklame. Spots, spots, spots. Jingler og mas. Reklame hører ikke hjemme i god radio!

Bare så det er sagt: Jeg har selvfølgelig stor sans for at også journalister bruker streikevåpnet. Det skulle bare tatt seg ut om jeg ropte på lønnsnemd eller noe! Men vit dette: Dette er en streik som rammer den uskyldige tredjeparten meg på en måte som nesten gjør fysisk vondt.

Min konklusjonen er i alle fall klar: 1: Vi trenger en skikkelig, reklamefri almennkringkaster i Norge, og 2: Ingen andre kan klare denne jobben enn mitt kjære NRK. TV-kvelden er tom uten.

Men radio. Radio er nerven i public broadcasting i Norge, og det er her NRK virkelig savnes når kanalen er borte fra eter'n.

Jeg ønsker derfor de streikende alt mulig godt, og ikke minst; en rask, klar seier. Noe annet vil gjøre meg sprø.

PS: De fire ettermiddagstimene med Jazzradio'n på FM 106,9 er et pustehull, tross litt mye dixieland - takk til dere.