Om å bygge

I likhet med det rødgrønne alternativet er også jeg midt i et prosjekt. Jeg bygger til på mitt gamle hus. Jens' prosjekt er riktignok langt større. Fordi jeg har holdt på lengst, har jeg likevel et råd til regjeringssjefen: Å rive ned fungerer dårlig for et byggeprosjekt.

I går presenterte regjeringen sitt første tre kvarte år på vakre Skjærhalden i Østfold. Jeg la merke til at Jens Stoltenberg hadde valgt en lys dress til sommeren, og ble litt misunnelig på de lekre brune skoene som fulgte med (italienske?). Været var det beste og humøret var godt. Likevel var det et defensivt preg over forestillingen.

Årsaken kjenner vi. Entusiasmen som bar fram de rødgrønne til seier er byttet ut med utålmodighet og økende grad av mismot, spesielt i fagbevegelsen. Selv mener jeg regjeringens største problem heter Bjarne Håkon Hanssen - og det mente jeg lenge før den forstemmende behandlingen av afghanersaken. Regjeringens problemer stikker imidlertid dypere enn en statsråd som for lengst har mistet fotfestet på venstresida.

Et godt stikkord er sykehusreformen. Vi begynte å planlegge vårt husprosjekt allerede i 1999. Jeg vet ikke helt når min jevngamling Jens begynte sitt trepartiprosjekt, men det var neppe før det store valgnederlaget i 2001. Nederlaget den gang hadde tett sammenheng med sinne over de to mest vidtrekkende reformene fra Stoltenbergs første regjering: Delprivatiseringen av Statoil og den omfattende og ødeleggende sykehusreformen. Det siste grepet fratok Stoltenberg støtten fra de offentlig ansatte kvinnene, og mange av de 11 prosentene i velgerfrafall den gang skyldtes nettopp dem.

Valgnederlaget førte Arbeiderpartiet til å søke etter et reddende prosjekt til venstre. Det viste seg å skyte blink. Problemet er selvfølgelig at har man først satt i gang et prosjekt, så må det gjennomføres. Et rødgrønt prosjekt forplikter å legge hele politikken til venstre – ikke bare retorikken. For innfri må regjeringen derfor nå vise at den virkelig bygger.

Sykehusreformen er ikke en byggende reform. Den legger til rette for privatisering, sentralisering og budsjettkutt. Mange sier sykehusreformen bygger ned velferdsstaten. Som husbygger vi jeg si at det er helt feil bruk av ord. Å bygge ned er å rive. Det sykehusreformen gjør, er å rive ned velferdsstatens strukturer på helseområdet.

Jeg vet alt om hvor slitsomt det er å bygge, og har derfor sympati med Jens. Vi er begge dessuten i slutten av førtiåra (ja, Jens er til og med én dag eldre enn meg), og må begynne å tenke litt på helsa vår. Her i huset regner vi med å være ferdige med prosjektet vårt om fire måneder. Det gir en viss sjelero midt i alt maset. Det rødgrønne prosjektet kan muligens holde på i 40 måneder til. Om Jens skal bevare sjeleroa – og velgerne - bør også han konsentrere seg om å bygge.

Å stanse et rivningsprosjekt eller to er en god begynnelse.