Bjarne Håkon Hanssen - Arbeiderpartiets største problem?

"Hvis inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen virkelig tror at det finnes et rom for regjeringen mellom Frp og Høyre i flyktning- og asylpolitikken, er det ikke rom for en rødgrønn regjering etter neste valg."

Ordene tilhører ikke meg, men politisk redaktør Arne Strand, som i sin kommentar i dagens utgave av Dagsavisen tar er kraftig og svært betimelig oppgjør med Arbeiderpartiets hodeløse flyktninge- og asylpolitikk. MÅ leses!

Strand tar utgangspunkt i den såkate UDI-saken, der 182 irakiske kurdere ble innvilget opphold i Norge på humanitært grunnlag - etter mange års seig og vanskelig saksbehandling. I stedet for å rose dette grepet fra et direktorat som sannelig ikke alltid har fortjent ros for hjertelag og humanisme, gjør inkluderingminister Hanssen hva han kan for å spille ball-i-hatt med Frp.

Redaktør Strand, som med sin fortid blant annet som Ap-statssekretær ikke er noen politisk hvemsomhelst, viser ved en kjapp historisk gjennomgang hvordan partiet hans har flyttet seg etter høyrepopulistene i innvandringspolitikken. Som han skriver: "Fra å være et parti med romslighet og varme overfor folk som søkte opphold her i landet, har Ap de siste årene havnet på høyresiden i asyl- og flyktningpolitikken."

Slik er det, og denne debatten må nå tas. Vi kan ikke leve med en sentrum-venstreregjering som viderefører, og kanskje forverrer, Erna Solbergs linje overfor våre nye landsmenn. I tillegg mener jeg saken også viser at Arbeiderpartiet, og derved også den rødgrønne regjeringa, har et kjempeproblem med politikertyper som nettopp Bjarne Håkon Hanssen.

Jeg syns jeg som fagforeningsmann i helsevesenet kan si litt om dette, siden Hanssen i fire år var Aps helsepolitiske talsmann. I likhet med det Hanssen hittil har prestert som sosial- og inkluderingsminister, var det ikke mye ydmykhet som preget ham i møte med en av fagbevegelsens viktigste bekymringer når det gjelder Ap-ledelsens høyredreining de siste årene: Sykehusreformen.

I løpet av de fire årene Ap var i opposisjon sørget Hanssen for at ingen av de mange tilbakemeldingene på reformens enormt skadelige virkninger (ikke minst når det gjelder psykiatrien) fikk noen som helst betydning for partiets politikk. Min mening er at det ikke skjedde noen endring på feltet før sjefen sjøl grep inn og stanset nedleggelsen av Kristiansund sykehus i fjor høst.

Vi trenger politikere som kan lytte, som har hjerte og som er i stand til å manøvrere klokt politisk. Hanssen ser ikke ut til å inneha noen av disse kvalitetene, og sånn sett er han blitt en betydelig belastning for hele det rødgrønne prosjektet.