Ares kritiske blogg

Aktive faglige tillitsvalgte er velferdsstatens fremste garantister

onsdag, september 28, 2005

Gledelig sykehusutspill fra Ap!


Denne uka satte de tre rødgrønne partiene seg ned på Soria Moria for å forhandle fram en felles regjeringsplattform. Forhandlingene vil lykkes - spenningen knytter seg til hva som blir løsningen på en del vanskelige spørsmål. Ett av disse er hva som skal skje med sykehusene.

Det er forventet at Jens Stoltenberg ikke vil gi seg på sykehusreformen. Jeg tror likevel mange undervurderer den prossessen som har pågått etter den forrige Ap-regjeringens fall, og fram til i dag. For om motstanden mot reformen var sterk i 2001, er det oppsiktsvekkende at motstanden ikke minsket da sykehusene likevel ble omgjort til selskaper. Spesielt har Folkebevegelsen for lokalsykehus hatt betydning, sammen med Fagforbundet, som på både sentralt og lokalt nivå i fire år har holdt kampen for et forvaltningsstyre høyt oppe. Denne folkelige motstanden er også basisen og forutsetningen for at SVs og Sps sykehuspolitikk i dag framstår som klar og utvetydig. Dette vet Jens bedre enn de fleste.

Derfor er det svært interessant når Jens i Tidens Krav i dag går ut og legger foretaksledelsen i Helse Nordmøre og Romsdals planer om å flytte føde- og akuttfunksjonene fra sykehuset i Kristiansund totalt døde. Direktøren ville - i foretakenes uendelige rasjonaliseringsiver - legge disse viktige funksjonene til sykehuset i Molde. Protestene lokalt har naturlig nok vært massive. Gleden er sikkert desto større i dag.

Når Jens kommer med dette utspillet, vet han det skaper uro i alle landets regionale foretak. I realiteten setter han til side spillereglene for sykehusreformen, der det nettopp legges avgjørende myndighet for de profesjonelle styrene og deres administrasjoner til å foreta omfattende omlegginger av sykehustilbudene, både innen somatikk og psykiatri - uten "innblanding" fra politiske myndigheter. Når Jens likevel velger å blande seg inn, samme uka som regjeringsforhandlingene starter, kan det ikke ses som annet enn et signal om endring i politikken.

Vi skal derfor ikke konkludere hva som skjer på Soria Moria - heller ikke med sykehusreformen. Arbeiderpartiets politikere har selvfølgelig lenge innsett at reformen de satte slik lit til har ført med seg en rekke ubehagelige sideeffekter - som har lite med det forståelige ønsket om å samle sykehuseierskapet på statens hender å gjøre. Markedets lover fungerer rett og slett dårlig for denne typen tjenester. Dette har det hittil ikke vært mulig for partiet å innrømme, av ulike grunner. Soria Moria byr på en slik mulighet.

Det lover ekstra godt når saksordføreren for sykehusreformen fra 2001, Asmund Kristoffersen, i et leserinnlegg i samme avis som Jens, går imot en annen av Helse Nordmøre og Romsdals planlagte disposisjoner, nedleggingen av de psykiatriske sentrene i Tingvoll og Eide.

For en som har store forhåpninger til et skifte i politikken også på psykiatriområdet er Kristoffersens innlegg oppmuntrende. Titt i den forbindelsen gjerne på et innlegg jeg hadde på trykk i Dagsavisen på søndag, dersom du ikke har fått det med deg.