VIVE LA FRANCE!

Jeg er nettopp kommet tilbake fra fire spennende dager i Tallin, Estland. Det har også vært dypt sjokkerende dager. Det kommer jeg tilbake til senere. For å si det kort: Estisk psykiatri trenger sårt til den nordiske fagbevegelsens solidaritet!

I dag hyller vi først og fremst folket i Frankrike, som i går knuste EU-kommisærenes drøm om Europas forente stater, et monster av en superstat. Et prosjekt som pekte mot et ensrettet, sentraldirigert og farligere Europa. Et flertall på 55% er et rungende NEI til elitens prosjekt.

Opprøret kommer nedenfra. Det slår meg at gårsdagens massive protest viderefører den franske revolusjonens idealer om frihet, likhet og brorskap. Resultatet kan ses som en manifestasjon av franskmennenes kjærlighet til sin egen, historiske konstitusjon.

Eliten kommer nok ikke til å gi seg. Hittil har de truet med fullt kaos og sammenbrudd ved et NEI, men det finnes selvfølgelig en "Plan B". Det vil også etter det franske folkets nei komme nye framstøt for den såkalte europeiske integrasjonen. Vi kjenner dette igjen. Vår lokale norske elite godtar ikke verken ett eller to folkelige nei, men planlegger i stedet for enda en omkamp. Den styrende klassen liker ikke demokratiet.

NON! i Frankrike er likevel et jordskjelv. Europas ledere graver dypere og dypere sosiale kløfter i sine land, og fjerner seg stadig lengre fra sitt folk. Igjen viser dette folket at det ikke godtar politikere som ikke har gjort seg fortjent til deres tillit. Et slikt jordskjelv vil det ta tid å komme over - også for etablissementet. På tross av deres nærmest ubegrensete propagandaressurser.

Folkeopprøret i Frankrike viser også noe annet svært gledelig, nemlig at politikerforakten ikke har slått ut i det levende samfunnets kanskje største trussel: Resignasjon og passivitet. Valgdeltakelsen i folkeavstemmingen var på godt over 70 prosent.

Den franske nei-siden holder derved demokratiet i Europa i live.