Seier for prinsippløsheten

Uansett hva man måtte mene om hvor USAs ambassade skal og bør ligge, er det prinsippløsheten som først og fremst seiret ved dagens behandling av saken i Oslo bystyre. Det som så ut som et klart flertall mot flytting til Huseby endret seg plutselig og overraskende.

Det var selvfølgelig Norges underdanige forhold til USA som avgjorde beliggenheten på Huseby, ikke argumentene for eller imot flytting. USA hadde rett og slett bestemt seg for Huseby. Slik gikk det. Det offisielle Norge provoserer ikke vår krigsglade venn på den andre siden av Atlanteren.

Slik sett er det patetisk når den i andre sammenhenger så USA-kritiske Erling Borgen, i kveld uttalte seg på vegne av lokalaksjonistene på Ruseløkka (som helt legitimt ville ha den ufyselige ambassaden vekk fra sitt nærområde). Borgen belærte Huseby-aksjonistene (som jo har et like legitimt grunnlag for sin kamp) at de nå må slå seg til ”ro” med vedtaket, fordi USA har rett på en trygg beliggenhet for ambassaden sin. Hvilken frekkhet overfor folk i samme kamp som han selv, men i et annet nabolag!

Men verst ute er politikerne. Og dessverre utmerker Arbeiderpartiet seg igjen.

I valgkampen vant Ap mange stemmer på opposisjon til de borgerlige partienes flytteplaner. Men da det ble klart at en flytting til Huseby faktisk kunne komme til å bli stanset, og slik sett ville få en slags storpolitiske konsekvenser, snudde partiet. Det skulle ikke mer til enn et brev fra partiets utenriksminister, den myndige Jonas Gahr Støre. Men partiet snudde ikke som helhet. Det var tilstrekkelig med én mann, Tom Pape, til at bystyreflertallet vippet - 30 for Huseby, 29 mot.

Det var derfor heller ingen synlig skuffet gruppeleder Rune Gerhardsen som sto fram i kveld. Snuoperasjonen lyktes, med bare én syndebukk. Hadde det vært nødvendig føler jeg meg trygg på at Pape hadde fått følge med en eller to "utbrytere" til.

Men det holdt med Pape. Det gjorde det fordi det notoriske vinglepartiet Venstre bidro med sitt, ved at en av dets vararepresentant skiftet side. Og se om ikke også SVs gruppeleder Kari Pahle viste regjeringstro ansvarlighet, og stemte mot sin egen partigruppe. Kanskje både Pape og Pahle ser for seg et politisk opprykk, etter mange år i den nokså traurige oslopolitikken?

Husfreden med vår store allierte er sikret. Den rødgrønne regjeringen holder fast på en århundrelang vasallpolitikk. Mens Oslos befolkning nok en gang må konstatere at det ikke er mulig å stole på partienes lovnader i valg.

Det er synd at politikerforakten, om aldri så fortjent, nå vil øke på grunn av venstresidas partier.